Nadia Murad was born and raised a Yezidi in the village of Kocho, once a peaceful rural area in northern Iraq. On 3 August 2014, Kocho was one of the first Yezidi villages in the area to be attacked by IS. Murad’s mother and six of her nine brothers were executed. She was abducted along with around 6,800 others. Women and girls were sold as sex slaves. Murad was raped, beaten and tortured before managing to escape three months later. After receiving help in Germany, she chose to use her voice to tell the world about the abuse the Yezidi women experienced. She defied the stigma and shame that often accompanies rape. In 2016, she was appointed UN Goodwill Ambassador for the Dignity of Survivors of Human Trafficking.

The Yezidi are a Kurdish-speaking religious minority numbering around 700,000 people. Most live in northern Iraq, around Sinjar. The Yezidi have no holy book or defined articles of faith, but a set of traditions and principles. IS considers the Yezidi to be heretics and devil-worshipers and use sexual violence as part of its strategy to exterminate this minority group. IS’s genocidal campaign, which started on 3 August 2014, is still going on and threatens the future of the Yezidi people in Iraq. The UN estimates that over 3,000 Yezidi women and girls are still missing or remain captives of IS.

Sexual violence has been used strategically in countless wars and armed conflicts since the dawn of time. The systematic use of sexual violence has been documented in conflicts in DR Congo, Iraq, Colombia, Sudan, the former Yugoslavia, Rwanda, Liberia and Afghanistan. Rape, forced prostitution and forced pregnancy are used to achieve political ends, such as ethnic cleansing and the destruction of local communities. The 2018 Nobel Peace Prize underlines that sexual violence can be put on the same footing as other weapons of mass destruction, such as chemical weapons and cluster bombs.

Since 2000, the UN Security Council has passed eight resolutions on women, peace and security. Each underlined that sexual violence constitutes a war crime. Resolution 1820 equates sexual violence with other weapons of war. Both national and international courts can prosecute war crimes. However, not all governments take this responsibility seriously, and many fail to investigate serious misconduct. In recent decades, therefore, the role played by the International Criminal Court has become increasingly important. Both Mukwege and Murad are campaigning for abusers to be brought to justice.

Nadia Murad is herself a victim of war crimes. She refused to accept the social codes that require women to remain silent and ashamed of the abuses to which they have been subjected. She has shown uncommon courage in recounting her own sufferings and speaking up on behalf of other victims.

Nadia Murad er født og oppvokst i landsbyen Kocho, den gang et rolig landbruksområde nord i Irak, og hun tilhører jesidi-minoriteten. 3. august 2014 var Kocho en av de første jesidi-landsbyene i området som ble angrepet av IS.Murads mor og seks av hennes ni brødre ble henrettet. Selv ble hun kidnappet sammen med rundt 6800 andre. Kvinner og jenter ble solgt videre som sexslaver. Murad ble voldtatt, slått og torturert før hun klarte å flykte tre måneder senere. Etter å ha fått hjelp i Tyskland, valgte hun å bruke sin stemme til å fortelle verden om grusomhetene jesidi-kvinner opplever. Slik trosser hun stigmaet og skammen som ofte følger med voldtekt. I 2016 ble hun utnevnt til FNs første goodwill-ambassadør for overlevende av menneskehandel.

Jesidiene er en kurdisktalende religiøs minoritet som utgjør omkring 700 000 mennesker. De fleste av dem bor i Nord-Irak, i området rundt Sinjar. Jesidiene har ingen hellig bok eller fastlagte trosartikler, men et sett med tradisjoner og holdninger. IS ser på jesidiene som vantro og djeveldyrkere og bruker seksuell vold som en del av strategien for å utrydde minoriteten. IS-folkemordet som startet 3. august 2014 pågår fortsatt og truer fremtiden for jesidi-folket i Irak. FN anslår at over 3000 jesidiske jenter og kvinner fortsatt er forsvunnet eller i IS-fangenskap.

Seksualisert vold er en kjent strategi som har vært brukt i utallige kriger og væpnede konflikter gjennom alle tider. Det er dokumentert at seksualisert vold har blitt brukt systematisk i konfliktene i DR Kongo, Irak, Colombia, Sudan, det tidligere Jugoslavia, Rwanda, Liberia og Afghanistan. Gjennom bruk av voldtekt, tvangsprostitusjon og påtvunget graviditet brukes seksualisert vold for å oppnå politiske mål, som for eksempel etnisk rensning og oppløsning av lokalsamfunn. Nobels fredspris for 2018 understreker at seksualisert vold kan sidestilles med andre masseødeleggelsesvåpen, som kjemiske våpen og klasevåpen.

Siden 2000 har FNs Sikkerhetsråd vedtatt åtte resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet. Disse understreker at voldtekt og annen seksualisert vold utgjør en krigsforbrytelse. Resolusjon 1820 sidestiller seksualisert vold med andre våpen brukt i krig. Både nasjonale og internasjonale domstoler kan rettsforfølge krigsforbrytelser. Ikke alle regjeringer tar ansvaret på alvor, og mange lar være å etterforske alvorlige regelbrudd. De siste tiårene har derfor Den internasjonale straffedomstolen fått en stadig viktigere rolle. Både Mukwege og Murad kjemper for at overgriperne skal stilles til ansvar.

Nadia Murad er selv et offer for krigsforbrytelser. Hun aksepterte ikke de sosiale kodene som tilsier at kvinner skal tie og skamme seg over de overgrep de er blitt utsatt for. Hun har vist et usedvanlig mot ved å fortelle om sin egen lidelse og tale ofrenes sak.

Nadia Murad

The Witness

A persecuted minority

Genocide

War on women’s bodies

Rape as a war crime

From the Nobel Commitee’s announcement

relatedSubjects

relatedLaureates

Denis Mukwege

Leymah Gbowee