Fridtjof Nansen was a scientist, polar explorer, political activist and humanist. He earned a doctoral degree in zoology, crossed Greenland’s ice cap and endured harsh winters in the Arctic wilderness. He also actively supported Norway’s withdrawal from the union with Sweden in 1905. After WWI, Nansen oversaw the prisoner-of-war exchange between Russia, Germany and the Austro-Hungarian Empire under the auspices of the new League of Nations. He participated in relief efforts when famine broke out in the Soviet Union. In 1922 Fridtjof Nansen was named the League of Nation’s first high commissioner for repatriation of refugees. That same year, the League began to issue the “Nansen Passport” to stateless persons, enabling them to cross national borders. In his final years, Nansen dedicated himself to the cause of Armenian refugees.

In 1888-89 Nansen crossed Greenland’s ice cap with three other Norwegians and two Samis. A few years later he spent two winters in the Arctic wastelands in an attempt to reach the North Pole on skis. This brought him international acclaim, which proved to be useful when Norway withdrew from its union with Sweden in 1905. Nansen was strongly in favour of dissolving the union, despite Swedish views that the break was unlawful. Nansen became Norway’s leading spokesman vis-à-vis other countries. As a result of his efforts, Great Britain sent a clear message to Sweden opposing the use of force against Norway.

In 1920 the League of Nations appointed Nansen to direct the post-WWI exchange of 400,000 prisoners of war between Germany, the Austro-Hungarian Empire and Russia. Nansen, an extremely popular figure in Great Britain, was able to convince the British government to finance the prisoner exchange. At the same time, famine broke out in the Soviet Union, and Nansen went there to help. The Western governments were sceptical, believing that Nansen was being used as a puppet by the Communist regime. Nansen, however, remained convinced that it was not in Europe’s best interest to isolate Lenin’s new regime.

The “Nansen Passport” and Nansen as high commissioner

After the 1917 Revolution, civil war erupted in Russia. Lenin revoked the citizenship of Russians who had fled to the West after the Communist victory, thus denying them the ability to cross national borders. Nansen took the initiative to establish a special passport issued to stateless refugees, and the Red Cross proposed that it bear Nansen’s name. The League of Nations approved the “Nansen Passport” in 1922, after having appointed Nansen as high commissioner for repatriation of refugees. Much sought-after, the Nansen Passport made it possible for well-known Russians such as Igor Stravinsky, Sergey Rachmaninov, Marc Chagall and Anna Pavlova to pursue new lives in the West.

In the late 1920s, Nansen dedicated himself to the Armenian cause. During WWI, the Allies encouraged the Armenians to rebel against the Turks, who were fighting on the side of Germany. This resulted in the tragic genocide of one million Armenians. Nansen campaigned for the establishment of a home for Armenian refugees from Turkey on the Soviet side of the border. By then, however, Stalin had assumed power, and was staunchly opposed to an independent Armenian state.

Fridtjof Nansen var vitenskapsmann, polarhelt, politisk aktivist og humanist. Han tok doktorgraden på nervesystemet, krysset Grønlands innlandsis og overlevde overvintringer i Arktis. Han ivret for at Norge skulle bryte ut av unionen med Sverige i 1905. Etter første verdenskrig ledet Nansen  utvekslingen av krigsfanger mellom Russland, Tyskland og det tidligere Østerrike-Ungarn på oppdrag fra det nye Folkeforbundet. Nansen engasjerte seg også i hjelpearbeid da det brøt ut hungersnød i Sovjetunionen.   I 1922 ble Fridtjof Nansen utnevnt til Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Samme år gav forbundet ”Nansenpass” til statsløse flyktninger slik at de kunne krysse grenser. De siste årene av sitt liv arbeidet Nansen for armenernes sak.

I 1888/89 krysset Nansen den grønlandske innlandsisen sammen med tre nordmenn og to samer. Noen år etter overlevde han to overvintringer i Arktis i et forsøk på å nå Nordpolen på ski. Dette gjorde ham internasjonalt berømt.  Denne berømmelsen ble nyttig i 1905 da Norge brøt ut av unionen med Sverige. Nansen var en pådriver for dette bruddet, som Sverige mente var en ulovlig revolusjon. Nansen ble Norges viktigste talerør overfor utlandet. Han medvirket til at særlig Storbritannia sendte klare signaler om at Sverige ikke måtte bruke makt mot Norge.

I 1920 utnevnte Folkeforbundet Nansen til å lede arbeidet med å utveksle 400 000 krigsfanger mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland etter første verdenskrig. Ved hjelp av sin popularitet i Storbritannia fikk Nansen den britiske regjeringen til å finansiere fangeutvekslingen.   På samme tid brøt det ut hungersnød i Sovjetunionen. Nansen dro dit for å hjelpe, men vestlige regjeringer var skeptiske fordi de mente Nansen ble en ”nyttig idiot” for det kommunistiske styret. Nansen på sin side mente at det ikke var i Europas interesse å isolere Lenins nye regime.

Etter revolusjonen i Russland i 1917 ble det borgerkrig i landet. Lenin tok statsborgerskapet fra russerne som rømte vestover etter kommunistenes seier. Dermed mistet de muligheten til å krysse grenser. Røde Kors foreslo å bruke Nansens navn på et eget pass for flyktninger uten statsborgerskap. Folkeforbundet godkjente Nansenpasset i 1922  og gjorde Nansen til den første Høykommissær for flyktninger. Nansenpasset ble ettertraktet og gjorde det mulig for berømte russere som Igor Stravinsky, Sergey Rachmaninov, Marc Chagall, Robert Capa og Anna Pavlova å begynne nye liv i Vesten.

I siste del av 1920-årene engasjerte Nansen seg for armenernes sak. Under første verdenskrig oppfordret  de allierte armenerne til opprør mot tyrkerne. Tyrkia kjempet på Tysklands side.  Dette førte til en tragedie. En million armenere ble drept i et folkemord. Nansen  arbeidet for å skaffe armenske flyktninger fra Tyrkia et hjem på sovjetisk side av grensen. Men Stalin hadde overtatt makten, og han var helt imot en uavhengig armensk stat.