Carl von Ossietzky

1935

Photo from the Nobel Foundation archive.

Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris for sin kompromissløse pasifisme og forsvar av ytringsfriheten.

«I en tid som denne skal fanen holdes høit. Det er farlig å være feig. Ossietzkyprisen godtgjør at vi har mot til å vise vårt ansikt. Og det blir respektert. At Hitler-regimet ikke respekterer de feige derimot, det viser hele nazipolitikken.»
Wilhelm Keilhau, i et brev til Nobelkomiteens formann Fredrik Stang, 3 desember 1936.

Konsentrasjonsleirfangen som fikk fredsprisen

Høsten 1936 tok Nobelkomiteen en modig avgjørelse. For første gang våget den å gi fredsprisen til en person som kjempet mot makthavere i eget land. Før Hitler overtok makten i 1933, hadde journalisten Ossietzky sittet i fengsel for å ha avslørt hvordan tyske regjeringer bygde opp et hemmelig flyvåpen med sovjetisk hjelp. Dette var i strid med fredsavtalen etter første verdenskrig. Ossietzky var en skarp kritiker av den politiske utviklingen i Tyskland, og han var blant de første som nazistene sendte i konsentrasjons­leir. Han ble mishandlet og utskjelt inntil han ble dødssyk av hjertesykdom og tuberkulose. Nobelkomiteen roste Ossietzky som en forsvarer av ytringsfriheten og for å ha stått fram som et fredssymbol. Slik var prisen med på å vekke verdensopinionen i kampen mot nazismen.

«Jeg var, er og forblir pasifist.»
Carl von Ossietzky, uttalelse til nazilederen Hermann Göring, høsten 1936.

Pasifist

Av latin pacificus: fredsstiftende. Menneske som ikke under noen omstendighet vil bruke vold. Pasifistene har stått sterkt i den internasjonale fredsbevegelsen. På engelsk brukes begrepet også om en fredsvenn.

Den internasjonale kampanjen for Ossietzky

Ossietzky hadde medarbeidere og venner som prøvde å få ham ut av fangenskapet. I 1934 bestemte de seg for å bruke Nobels fredspris for å hjelpe ham, og i løpet av to år mottok Nobelkomiteen over 500 forslag på den kontroversielle fangen. I tillegg ble Nobelinstituttet oversvømmet av støtteerklæringer, særlig fra arbeiderbevegelsen. En viktig støttespiller for Ossietzky var sosialisten Willy Brandt, som hadde flyktet fra Nazi -Tyskland til Norge. Han propaganderte for den forfulgte fangen og tok kontakt med Nobelkomiteen. Brandt fikk selv fredsprisen i 1971.

Skarp debatt i Norge og utlandet

I Norge gikk høyresiden kraftig ut mot Ossietzky. Konservative, med forfatteren Knut Hamsun i spissen, mente at den tyske fangen var kriminell. Aviser på høyresiden mislikte Nobelkomiteens avgjørelse og mente at den kunne utfordre Tyskland. Flere av Alfred Nobels slektninger tok avstand fra avgjørelsen, mens berømte forfattere, som H. G, Wells, og Aldous Huxley, tok parti for Ossietzky. Albert Einstein skrev til Nobelkomiteen og understreket at en pris til den tyske nazimotstanderen ville få stor historisk betydning.

«Ossietzky er ikke bare et symbol. Han er noe helt annet og noe meget mere. Han er en gjerning og han er en mann. Det er på disse grunner Ossietzky har fått sin fredspris, på disse grunner og ikke på andre.»
Nobelkomiteens formann Fredrik Stang, tale ved prisutdelingen, 10 desember 1936.

Hvorfor kom ikke kong Haakon 7. til prisutdelingen?

I strid med praksis og uten noen offisiell forklaring var ingen representanter fra kongehuset til stede på utdelingsseremonien for Ossietzky. Mest sannsynlig skyldtes dette at utenriksminister Halvdan Koht hadde bedt kong Haakon om å holde seg borte, fordi han ville få fram at den norske regjeringen ikke hadde noe ansvar for valget av Ossietzky. Utenriksministeren hadde selv trukket seg som medlem av Nobelkomiteen høsten 1936 for å understreke komiteens uavhengighet.

Hitler rasende på Nobelkomiteen

Hitler nektet Ossietzky å dra til Oslo for å hente fredsprisen og forbød alle tyskere og motta samtlige nobelpriser for all framtid. Samtidig lot nazistene seg presse av det internasjonale oppstyret til å gi prisvinneren medisinsk hjelp utenfor leiren. Men det var for sent. Den alvorlig syke fangen døde på et sykehus i Berlin i mai 1938.

Relaterte temaer

Tilbake