Det internasjonale Nansenkontoret

1938

Photo: Nobel Foundation

Det internasjonale Nansenkontoret ble tildelt Nobels fredspris for å ha videreført Fridtjof Nansens hjelpearbeid til fordel for flyktninger over hele Europa.

«Gjennem sitt arbeide, gjennem sine representanter og kontorer i så mange land har Nansenkontoret kommet ut blant folk og er på Folkeforbundets vegne steget ned til publikum og særlig de ulykkeligste og fattigste, til de rent ut rettsløse. »
Michael Hansson: Brev til konsulent Jacob Worm-Müller, 9. oktober 1938.

Nansenkontoret ble opprettet av Folkeforbundet i 1930. Fra sitt hovedsete i Genève fortsatte kontoret Fridtjof Nansens hjelpearbeid. Han var den første høykommissæren for flyktninger. Tidlig på 1930-tallet var organisasjonen mest opptatt av å hjelpe armenere som var blitt fordrevet fra Tyrkia. Samtidig var kontoret en drivkraft i utformingen av den første flyktningkonvensjonen. Senere tok kontoret seg av flyktninger som oppholdt seg i Sentral- og Sørøst-Europa, Frankrike, Syria og Kina. Det bygde og drev flyktningleirer, utstedte reisedokumenter og hjalp til med å skaffe arbeid, medisiner og mat. Nansenkontoret ble lagt ned i 1938, men arbeidet ble ført videre av et nytt flyktningkommissariat med hoved­kvarter i London.

«...erfaring viser at innvandring, særlig når den skjer gradvis, så langt fra å ha skadet de land hvor emigrantene har søkt hen, tvert imot i tidens lange løp har vært en kilde til kraftutfoldelse og rikdom på mange måter.»
Michael Hansson, Nobelforedrag, 10. desember 1938.

Den første flyktningkonvensjonen

Nansenkontoret arbeidet målbevisst for å få i stand internasjonale regler som kunne beskytte mennesker på flukt: I 1933 var Folkeforbundets flyktningkonvensjon ferdig. Land som underskrev, forpliktet seg til ikke å utvise flyktninger, så lenge de ikke var noen sikkerhetsrisiko eller truet den alminnelige orden. Ved utgangen av 1938 hadde bare åtte stater undertegnet konvensjonen, men etter andre verdenskrig videreførte FN det folkerettslige nybrottsarbeidet som Nansen­kontoret hadde påbegynt. I 1951 vedtok Hovedforsamlingen FNs flyktningkonvensjon.

«Nansenkontoret har en uforsonlig fiende, og det er den stat hvis forfølgelse av egne borgere har gjort dette kontors virksomhet så påkrevet: Sovjetunionen.»
Victor Mogens, Det farlige året, Oslo 1938.

Et spark mot Sovjetunionen

Fredsprisen av 1938 ble utnyttet som et utenrikspolitisk våpen av den norske utenriksministeren Halvdan Koht. Han foreslo selv Nansenkontoret og samarbeidet nært med organisasjonens norske leder for å overbevise Nobelkomiteen. Koht trengte prestisjen som var knyttet til fredsprisen for å bryte ned Sovjetunionens motstand mot Folkeforbundets flyktninghjelp. Kommunistene ville legge ned Nansenkontoret, fordi det ga hjelp til flyktninger som motarbeidet dem.

Relaterte temaer

Tilbake