Martin Luther King Jr.

1964

Photo from the Nobel Foundation archive.

Martin Luther King Jr. ble tildelt Nobels fredspris for sin ikke-voldelige kamp for borgerrettigheter i USA.

« Ikke-vold er ordet som symboliserer den ideen som ligger bak den måten vi tar konfrontasjoner på, og det er utvilsomt dette som har ført til at det synes riktig å gi en fredspris til en som identifiseres med kamp.»
Martin Luther King, Nobelforedag, 11. desember 1964.

Kamp for borgerrettigheter

Martin Luther King drømte om at alle innbyggere i USA skulle bli bedømt etter personlige egenskaper og ikke etter hudfarge. I 1955 startet han kampen for å få regjeringen i USA til å gjøre raseskillepolitikken i sørstatene ulovlig. King var tilhenger av Gandhis ikkevoldsfilosofi, men rasistene svarte med voldsbruk mot de svartes ikke-voldelige aksjoner. I 1963 marsjerte 250 000 demonstranter til Lincoln Memorial i Washington. Der holdt King sin berømte ”I have a dream”- tale.” Året etter fikk president Johnson gjennom en lov som forbød all rasediskriminering, og King fikk internasjonal anerkjennelse gjennom fredsprisen. I april 1968 ble han myrdet av en hvit rasist. Det er hittil ikke klarlagt om Kings morder handlet på egenhånd, eller om han var en del av en konspirasjon.

Gandhi

Mohandas Karamchand (1869-1948). Ledet den indiske uavhengighetsbevegelsen fra Storbritannia. Gikk inn for ikke-voldelig motstand og fikk ærestittelen mahatma, ”stor sjel.” Gandhi fikk aldri Nobels fredspris.

Kamp mot rasisme i sørstatene

I sørstatene i USA var det et strengt raseskille. Lokale lover stengte svarte ute fra parker, kinoer, teatre og restauranter. De måtte sitte bakerst i bussene og reise seg for hvite hvis bussen ble full. I 1955 nektet den svarte kvinnen Rosa Parks å gi fra seg setet sitt til en hvit mann i byen Montgomery i Alabama. Hun ble arrestert, og med hennes sak startet opprøret mot raseskillet for alvor. Martin Luther King organiserte en langvarig boikott av buss-selskapet . Etter hvert fikk King støtte fra USAs regjering, og i 1961 måtte buss-selskapene i sørstatene oppgi raseskillepolitikken.

Boikott

Å nekte å ha med å gjøre. Navn etter den engelske kaptein Boycott. Han behandlet irske leilendinger så hardt at ingen ville selge ham noe eller kjøpe varer fra ham. Til slutt måtte han rømme Irland.

«I dag, da menneskeheten har skaffet seg atombomben, er tiden kommet til å legge våre våpen og vår krigsmakt til side og lytte til budskapet som Martin Luther King har gitt oss gjennom den våpenløse kampen han har ført på vegne av sin rase.»
Gunnar Jahn, Nobelkomiteens formann, tale ved prisutdelingen, 11. desember 1964.

Sit-ins og Freedom Rides

Martin Luther King stilte seg i spissen for opprøret mot raseskillepolitikken i sørstatene i 1955. Det førte til at han ble drapstruet og arrestert. I 1959 begynte svarte studenter med ”sit-ins” i restauranter forbeholdt hvite. De forlangte å bli servert og flyttet seg ikke selv om hvite gjester brente dem med sigaretter og helte varm kaffe over dem. Martin Luther King deltok sammen med studentene. Senere begynte svarte og hvite forkjempere for borgerrettigheter med Freedom Rides. Sammen kjørte de busser gjennom sørstatene. Rasister reagerte med å banke opp passasjerer og brenne busser.

“I have a dream”

Martin Luther King og hans tilhengere førte en ikkevoldelig kamp mot raseskillet inspirert av Mahatma Gandhi. Taktikken gikk ut på å provosere rasistene slik at de brukte vold. Massemedias reportasjer skulle tvinge regjeringen til å forby rasisme. I 1963 organiserte King og hans tilhengere en marsj med 250 000 deltakere til Lincoln Memorial i Washington, symbolet på demokrati og frihet. I sin tale sa King at han hadde en drøm om at ”mine fire små barn en dag skal få leve i et land der de ikke blir bedømt etter hudfarge, men etter sine personlige egenskaper.”

Lincoln Memorial

Minnesmerke i Washington, D.C. over Abraham Lincoln, president under den amerikanske borgerkrigen 1861-65. Lincoln Memorial fra 1922 symboliserer idealene om frihet og demokrati.

«King (...) preket selvoppofrelsens evangelium ved å erklære at et menneske som ikke har funnet noe det er villig til å dø for, ennå ikke har funnet en grunn til å leve.»
Peter J. Ling: Martin Luther King Jr. Routledge 2002.

Mordet på King

I 1964 fikk president Lyndon Johnson gjennom en lov som forbød all rasediskriminering. Han mottok også den fremste forkjemperen for borgerrettigheter, Martin Luther King, i Det hvite hus. Men King kom snart i konflikt med presidenten. Han mente at Johnson ikke gjorde nok for å hjelpe de fattige. Dessuten kritiserte King USAs krig i Vietnam. I 1968 planla King en fattigfolks marsj mot Washington, men han ble myrdet før den kom i stand. En hvit rasist ble dømt for mordet. Kings familie anklaget regjeringen for å stå bak Kings død, men lite tyder på at dette er riktig.

Relaterte temaer

Tilbake