Amnesty International
1977
«Det er en forslitt klisjé, men hvis Amnesty ikke eksisterte, måtte organisasjonen finnes opp. Den er ganske enkelte enestående.»
Amnesty International er en verdensomspennende, medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon, stiftet i 1961 av den britiske advokaten Peter Benenson (1922-2005). Den er økonomisk og politisk uavhengig. Dessuten er den nøytral i religiøse spørsmål. Amnesty International skaffer fakta om overgrep og brudd på menneskerettighetene. Det kan dreie seg om enkeltpersoner eller forholdene i en bestemt stat, men organisasjonen arbeider også med ulike tema, som for eksempel dødsstraff. Resultatene blir offentliggjort i egne rapporter. Amnestys medlemmer organiserer aksjoner og kampanjer for å få slutt på overgrepene.
Menneskerettigheter
Rettigheter som skal gjelde alle mennesker uansett kjønn, rase (etnisk gruppe), religiøs tilhørighet eller nasjonalitet. De viktigste er FNs menneskerettigheter, vedtatt i 1948.
«Du kan åpne avisen en hvilken som helst dag i uken, og du vil finne en rapport fra et eller annet sted i verden, om noen som blir fengslet, torturert eller henrettet fordi vedkommendes meninger eller religion ikke er akseptable for myndighetene.»
De glemte fangene
I 1961 skrev den britiske advokaten Peter Benenson artikkelen ”The forgotten prisoners” - ”De glemte fangene” - i avisen The Observer. Hensikten var å skape en bevegelse som skulle arbeide for å få frigitt mennesker som var fengslet på grunn av meninger, såkalte samvittighetsfanger. Og han lyktes. Samme året ble ”Appeal for Amnesty 1961” født. Benenson fikk ideen året før. Han leste om to unge portugisere som hadde skålt for friheten på en restaurant i Lisboa. Dermed utfordret de diktatoren Salazars regime, og resultatet ble syv års fengsel. Slik himmelropende urettferdighet ville Benenson få slutt på.
Samvittighetsfange
En person som sitter fengslet fordi han/hun ikke har villet følge påbud fra sitt lands myndigheter av hensyn til sitt livssyn, sin samvittighet.
1977 - samvittighetsfangenes år
1977 var samvittighetsfangenes år. Derfor var det naturlig for Den Norske Nobelkomite å hedre Amnesty International med fredsprisen. Komiteen la vekt på at organisasjonen hadde kjempet for menneskeverdet. Den hadde gitt praktisk, humanitær og upartisk støtte til mennesker som var fengslet på grunn av rase, religion eller politisk oppfatning. I tillegg hadde organisasjonen engasjert seg sterkt for å få avskaffet tortur og dødsstraff. Dette arbeidet skapte rettferdighet og dermed også en fredeligere verden.
«Better light a candle than curse the darkness.»