Amnesty International is a worldwide, member-run human rights organization founded in 1961 by the British lawyer Peter Benenson (1922-2005). The organization is politically and financially independent as well as neutral in terms of religious affiliation. Amnesty International compiles information about abuse and human rights violations. Matters of interest range from treatment of individuals to national behaviour, or may focus on a specific topic such as the death penalty. The results are published in special reports. Amnesty’s members organize campaigns and other activities to put a stop to unjust actions.

In 1961, British lawyer Peter Benenson wrote an article in The Observer called “The Forgotten Prisoners.” His aim was to start a movement to seek the release of persons jailed because of their beliefs (prisoners of conscience). And he succeeded. The “Appeal for Amnesty 1961” saw the light of day that same year. Benenson had come up with the idea the year before when he had read about two young Portuguese who had drunk a toast to freedom in a Lisbon restaurant. By doing so they had challenged Salazar’s dictatorial regime and were sentenced to seven years in prison. Benenson wanted to put an end to such blatant injustice.

1977 – The year of prisoners of conscience

Amnesty International was the obvious candidate for the Peace Prize in 1977 – the year the organization itself proclaimed Prisoners of Conscience Year. In its decision, the Norwegian Nobel Committee emphasized that the organization had fought to uphold human dignity, and had given practical, humanitarian and unpartisan support to people who had been imprisoned because of their race, religion or political convictions. The organization had also taken actively part in the campaign to ban torture and the death penalty. It sought to promote justice and thus a more peaceful world.  

Amnesty International er en verdensomspennende, medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon, stiftet i 1961 av den britiske advokaten Peter Benenson (1922-2005). Den er økonomisk og politisk uavhengig. Dessuten er den nøytral i religiøse spørsmål. Amnesty International skaffer fakta om overgrep og brudd på menneskerettighetene. Det kan dreie seg om enkeltpersoner eller forholdene i en bestemt stat, men organisasjonen arbeider også med ulike tema, som for eksempel dødsstraff. Resultatene blir offentliggjort i egne rapporter. Amnestys medlemmer organiserer aksjoner og kampanjer for å få slutt på overgrepene.

I 1961 skrev den britiske advokaten Peter Benenson artikkelen ”The forgotten prisoners” - ”De glemte fangene” - i avisen The Observer. Hensikten var å skape en bevegelse som skulle arbeide for å få frigitt mennesker som var fengslet på grunn av meninger, såkalte samvittighetsfanger. Og han lyktes. Samme året ble ”Appeal for Amnesty 1961” født. Benenson fikk ideen året før. Han leste om to unge portugisere som hadde skålt for friheten på en restaurant i Lisboa. Dermed utfordret de diktatoren Salazars regime, og resultatet ble syv års fengsel. Slik  himmelropende urettferdighet ville Benenson få slutt på.

1977 var samvittighetsfangenes år. Derfor var det naturlig for Den Norske Nobelkomite å hedre Amnesty International med fredsprisen. Komiteen la vekt på at organisasjonen hadde kjempet for menneskeverdet. Den hadde  gitt praktisk, humanitær og upartisk støtte til mennesker som var fengslet på grunn av rase, religion eller politisk oppfatning. I tillegg hadde organisasjonen engasjert seg sterkt for å få avskaffet tortur og dødsstraff. Dette arbeidet skapte rettferdighet og dermed også en fredeligere verden. 