José Ramos-Horta

1996

Photo from the Nobel Foundation archive.

José Ramos-Horta ble tildelt Nobels fredspris, sammen med Carlos Filipe Ximenes Belo, for sin innsats for en rettferdig og fredelig løsning på konflikten i Øst-Timor.

«Etter invasjonen har han oppholdt seg i utlandet. Der har han utrettelig og selvoppofrende samlet og formidlet informasjon om undertrykkelsen, torturen og drapene i sitt hjemland og vært Øst-Timors fremste talsmann internasjonalt.»
Francis Sejersted, tale ved prisutdelingen, 10. desember 1996.

Utenriksminister, statsminister og president

Etter frigjøringen fra Indonesia ble Øst-Timor herjet av sosiale og etniske konflikter. I 2006 gjorde soldater fra vestregionen opprør, og hovedstaden Dili ble plyndret av ungdomsgjenger. En FN-styrke måtte rykke inn for å gjenopprette ro og orden. Etter å ha vært både utenriks- og statsminister, vant Ramos-Horta presidentvalget i 2007. Han utnevnte tidligere president Gusmao til statsminister. Året etter ble begge utsatt for et attentat fra opprørske soldater. Ramos-Horta ble alvorlig såret, men gjenopptok sin presidentgjerning etter et vellykket sykeshusopphold i Australia.

«José Ramos-Horta er en arbeidsmaskin som unner seg lite søvn. Han er som en foss, som en vulkan. Alltid på reisefot og svært energisk.»
Yannis Tavridis i den norske avisen ”Vårt Land”, 12. oktober 1996.

Den utrettelige diplomaten

Etter at kolonimakten Portugal trakk seg ut av Øst-Timor, ble landet invadert av Indonesia i 1975. En av dem som tok opp kampen mot den folkerettsstridige okkupasjonen var den unge journalisten José Ramos-Horta. Han grep ikke selv til våpen, men forlot landet som frigjøringsbevegelsen Fretilins utenriksminister. I de neste tyve årene reiste han verden rundt for å tale øst-timoresernes sak. Ramos-Horta ble lenge ignorert og motarbeidet av Vesten som trengte Indonesia i kampen mot kommunismen. Han mistet tre søsken i frihetskrigen og mottok flere mordtrusler, men han lot seg ikke knekke. Da den kalde krigen var over og diktaturet i Indonesia forsvant, trakk okkupantene seg ut under overvåking av FN. I 2002 ble Ramos-Horta det selvstendige Øst-Timors første utenriksminister.

Ramos Horta, Fretilin og Xanana Gusmao

Da Ramos-Horta mottok nyheten om freds­prisen, uttalte han at den helst skulle ha gått til Xanana Gusmao. Han var den politiske og militære lederen for Den revolusjonære fronten for et uavhengig Øst-Timor, Fretilin, frigjørings­bevegelsen fredspris­vinneren selv kom fra. Gusmao ble tatt til fange av indonesierne i 1988, og senere dømt til livsvarig fengsel. Høsten 1999 ble Gusmao løslatt og i 2002 valgt til det frie Øst-Timors første president.

Suharto­regimet tok avstand fra Ramos-Hortas fredspris

Den indonesiske regjeringen inntok en forsonlig holdning overfor biskop Belo, mens den fordømte Nobelkomiteens valg av Ramos-Horta på det skarpeste. Kåringen av ham ble sett på som en fornærmelse, og det ble satt fram usanne påstander om at prisvinneren var ansvarlig for grusomheter under krigen i 1975. Den indonesiske ambassadøren boikottet utdelings­seremonien i Oslo Rådhus, og advarte fredspris­vinnerne mot å uttale seg kritisk under oppholdet i Norge. Et resultat av dette presset var at Belo ikke tok sjansen på å stille opp på en felles presse­konferanse med Ramos-Horta.

Fretilin

Forkortelse for: Frente Revolucionara do Timor Leste Independente, Øst-Timors uavhengighetsbevegelse stiftet 1974. Kjempet mot den indonesiske okkupasjonen. Vant de første frie valg i 2001.

Relaterte temaer

Tilbake