Jody Williams

1997

Photo from the Nobel Foundation archive.

Jody Williams ble tildelt Nobels fredspris, sammen med Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), for sitt arbeid for å forby og fjerne antipersonellminer.

«ICBL og Jody Williams startet en prosess som i løpet av noen få år forandret et forbud mot landminer fra å være en visjon til en gjennomførbar virkelighet. »
Den Norske Nobelkomite, kunngjøring 1997.

En drivkraft i kampen mot landminer

Da Jody Williams studerte internasjonal politikk i 1980-årene, engasjerte hun seg i hjelpearbeid i det krigsherjede El Salvador. Landminer var en konstant trussel mot befolkningen, og hun hadde ansvaret for å skaffe proteser til barn som hadde mistet armer og ben. Fra 1991 ble Jody Williams pådriver for å få i gang en internasjonal kampanje mot landminer. Hennes styrke og organisasjonstalent førte til at ICBL i 1997 hadde 1000 organisasjoner fra 60 land på medlemslisten. Ottawa-avtalen, undertegnet av 120 stater i 1997 og ratifisert av 40 stater da den trådte i kraft i 1999, vil alltid være knyttet til hennes og ICBLs navn. Den la ned forbud mot bruk, produksjon, salg og lagring av antipersonellminer. I tillegg inneholdt den bestemmelser om minerydding og plikten til å yte humanitær hjelp.

Rammer fattige og forsvarsløse

I talen til prisvinnerne i 1997 drøftet Nobelkomiteens leder, Francis Sejersted, hvorfor antipersonellminer fikk så stor internasjonal oppmerksomhet. Menneskene rådde tross alt over langt farligere våpen, fremholdt han, og sammenliknet atomvåpen med miner. De første er rike lands våpen; minene er de fattiges. Begge har det til felles at de rammer uskyldige sivile, og langtidsvirkningene er skremmende. Men atomvåpen har ikke vært brukt etter 1945. Landminer derimot, eksploderer hver dag og lemlester de fattigste og mest forsvarsløse.

«Sammen er vi en supermakt. Det er en ny definisjon av supermakt. Det er ikke én, det er alle.»
Jody Williams i People, 27. oktober 1997.

Organisasjonstalentet

Takket være Jody Williams’ organisasjonstalent fikk ICBL rask fremgang og stor oppslutning. Hun oppmuntret til bruk av ny kommunikasjonsteknologi, og medarbeiderne hennes satset på e-post over Internett. Dermed kunne mineeksperter over hele verden kommunisere raskt og effektivt. Kirurger i Afghanistan, mineryddere i Eritrea og juridisk ekspertise i USA og Europa kunne rådspørres til en hver tid. Det satte lederne i ICBL i stand til å komme med kvalifiserte innspill under forhandlingene som førte fram til Ottawa-avtalen.

«Williams og hennes medaktivister er faktisk blitt overrasket over sin egen suksess. Siden kampanjen mot landminer delvis ble samordnet via internett, kan den vise seg å bli en utmerket modell for folkebevegelser i informasjonsalderen.»
Current Biography 1998.

Relaterte temaer

Tilbake