International Campaign to Ban Landmines

1997

Photo: Nobel Foundation

Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL) ble tildelt Nobels fredspris, sammen med kampanjens koordinator Jody Williams, for sitt arbeid for å forby og fjerne antipersonellminer.

«Frihet tjener ofte som begrunnelse for krig. Men hvor er fornuften i å kjempe for et folks frihet ved å ta i bruk et våpen som i fredstid fratar det samme folket friheten til å leve uten frykt, friheten til å dyrke sin egen jord, friheten til å bevege seg trygt fra et sted til et annet – som fratar dem friheten til å la barna leke uten å bli sprengt i filler av en landmine? Dette er ingen frihet.»
Rae McGrath: Nobelforedrag på vegne av ICBL 10. desember 1997.

I dag ligger 100 millioner antipersonellminer gravd ned i 60 land. Hensikten er å lemleste eller drepe soldater i krig, men det er sivil­befolkningen som får lide mest. Hvert år mister 25 000 mennesker armer eller ben i mineulykker, mange av dem mister også livet. ICBLs arbeid kom i gang i 1991. Målet var å få i stand et forbud mot landminer og at regjeringer verden over skulle påvirkes til å finansiere minerydding. Organisasjonens leder var Jody Williams fra USA som delte fredsprisen med ICBL. I 1997 hadde ICBL oppslutning fra flere enn 1000 organisasjoner i 60 land. Samme året undertegnet representanter fra 120 land Ottawa-konvensjonen om forbud mot landminer. Det var små og mellomstore stater som godt støttet av ICBL, drev vedtaket igjennom. Men stormaktene skrev ikke under.

«Det finnes sannsynligvis mer enn hundre millioner landminer spredt over store områder på flere kontinenter. Slike miner lemlester og dreper helt vilkårlig og er en betydelig trussel mot sivilbefolkning og sosial og økonomisk utvikling i mange av de berørte landene.»
Den Norske Nobelkomité, kunngjøring 1997.

Fakta om landminer

Det finnes to hovedtyper landminer: antitankminer og antipersonellminer. De første er beregnet på stridsvogner og andre kjøretøyer, og de eksploderer ikke før de blir utsatt for et kraftig trykk. Antipersonellminene eksploderer ved lett berøring og er beregnet på soldater, men i lengden er det sivilbefolkningen som blir hardest rammet. Det er mot antipersonellminene ICBL har satt inn hovedstøtet. Stadig flere land og organisasjoner bidrar med penger, og mange utdanner både sivile og militære mineryddingseksperter.

Ottawa-avtalen

ICBL lyktes i å sette landmineproblemet på verdens dagsorden. På et møte i Ottawa i Canada i 1996 møttes 50 regjeringsutsendinger og observatører for ytterligere 24 stater. Forsamlingen vedtok en handlingsplan, og Canadas utenriksminister Lloyd Axworthy holdt en sterk sluttappell. Han utfordret verdens regjeringer til et nytt møte om ett år for å undertegne en avtale om å avskaffe landminer. Og Axworthy fikk det delvis som han ville. I desember 1997 undertegnet 120 stater en avtale som forbød bruk, produksjon, salg og lagring av antipersonellminer. Men stormaktene undertegnet ikke.

«Jo raskere vi kan fjerne denne pesten som landminene skaper på jorden, jo snarere kan vi gi oss i kast med de konstruktive oppgavene som så mange bidrar til for menneskehetens beste.»
Diana, Princess of Wales, 12. juni 1997.

Relaterte temaer

Tilbake