Leymah Gbowee

2011

Photo: K. Opprann

Leymah Gbowee ble tildelt Nobels fredspris, sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkol Karman, for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid.

«Vi kan ikke oppnå demokrati og varig fred i verden med mindre kvinner får de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet.»
DEN NORSKE NOBELKOMITE, OSLO, 7. OKTOBER 2011.

Fikk kristne og muslimer til å stå sammen mot diktatoren

Leymah Gbowee fikk fredsprisen fordi hun mobiliserte og organiserte kvinner på tvers av etniske og religiøse skillelinjer, for å gjøre slutt på den langvarige krigen i Liberia og for å sikre kvinners deltakelse ved valg. I 2002 organiserte Gbowee fredsbevegelsen ”Liberias kvinners fellesaksjon for fred” som inkluderte både muslimske og kristne kvinner. Gjennom ikkevoldelige protestaksjoner med bønn om fred ble organisasjonen en viktig drivkraft bak diktatoren Charles Taylors fall og avslutningen av borgerkrigen. Gbowee har siden videreført arbeidet for å styrke kvinners innflytelse i Liberia og andre deler av Vest-Afrika, og leder i dag ”Women Peace and Security Network Africa (WIPSEN)”. Leymah Gbowee er født i Liberia i 1972, har seks barn og bor i Accra, Ghana.

Utdannet fredsaktivist

I tillegg til å ha en mastergrad i konfliktstudier fra USA er Gbowee utdannet sorgterapeut. Gbowee har gjennom en rekke verv vist evne til å virke samlende for å nå et felles mål. Ikke minst var dette tilfellet i arbeidet for å få en slutt på den blodige borgerkrigen. Etter borgerkrigen arbeidet Gbowee blant annet med å rehabilitere Charles Taylors barnesoldater, og hun ble også utpekt som kommissær for Liberias sannhets- og forsoningskommisjon. Gbowee er sentral i den prisvinnende dokumentaren ”Pray the Devil Back to Hell” som omhandler kampen for demokrati i Liberia.

Demokrati

Gresk for folkestyre. En styreform der alle voksne innbyggere skal kunne delta i styret av staten, og der alle er like for loven. De fleste demokratier er representative. Ved frie valg pekes personer ut til forsamlinger som fatter beslutninger på vegne av alle.

Fra 12 til 15 fredspriskvinner

Fredsprisen til Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman førte til en betydelig økning i andelen kvinnelige fredsprisvinnere. Frem til 2011 var kun 12 av 97 individuelle fredsprisvinnere kvinner. Den første var Bertha von Suttner i 1905 og den siste var Wangari Maathai i 2004. Nobelkomiteen håper at prisen til Sirleaf, Gbowee og Karman kan bidra til å gjøre slutt på den undertrykkelse av kvinner som ennå finner sted i mange land, og utløse det store potensialet for demokrati og fred som kvinner kan representere.

Krevende gjenoppbygging

Liberia strever fortsatt med materielle og sosiale ødeleggelser etter den 14 år lange, brutale borgerkrigen som startet med opprør mot regjeringen og henrettelsen av president Samuel Doe i 1989. Doe tok selv makten ti år tidligere gjennom et militært statskupp og henrettet den daværende presidenten, regjeringsmedlemmer og støttespillere. I 2003 var derfor landet satt langt tilbake, 270 000 mennesker var drept, 1/3 av folket var på flukt, og landets infrastruktur og økonomi var ute av spill. Landtvister måtte oppklares, veier lages, kort sagt landet måtte gjenoppbygges fra bunnen av.

Fredsprisen deles av tre

Nobels fredspris for 2011 ble delt i tre like store deler mellom Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman. De tre fikk prisen for sin ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og kvinners rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. Det er andre gang i freds-
prisens historie at prisen deles på tre personer. Den første gangen prisen ble delt mellom tre personer var i 1994. Da gikk prisen til Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin for deres innsats for å skape fred i Midtøsten.

«Skal samfunnet endres, er det mødrene som må gjøre det.»
LEYMAH GBOWEE, GRUBER FOUNDATION, WOMEN’S RIGHTS PRIZE, 2009.

Relaterte temaer

Tilbake