Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN)

2017

Photo: Nobel Foundation

Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) ble tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

«Denne prisen lyser opp veien mot en verden fri for atomvåpen. Den veien går via traktaten om forbud mot atomvåpen. Vi må velge den veien før det er for sent.»
ICAN, 7. oktober 2017

Hva er ICAN?

ICAN står for Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen. De mobiliserer folk i alle land til å overbevise sine myndigheter om å starte forhandlinger om en avtale som forbyr atomvåpen. ICAN ble opprettet i 2007 og er en global bevegelse av ikke-statlige organisasjoner fra ca. 100 land. ICAN er den ledende sivilsamfunnsorganisasjonen i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen. 7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen. ICAN får fredsprisen ”for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen“.

En naiv fredspris?

Enkelte kritikere mener at en atomfri verden oppnås gjennom forhandlinger og ikke gjennom et forbud. Nobelkomitéen sier at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen. Likevel har historien vist at internasjonale lover og forbud har ført til nedrustning av blant annet landminer, klasevåpen og kjemiske våpen. Komiteen vektlegger at de neste skrittene mot en atomvåpenfri verden må involvere atommaktene. Årets pris er derfor en oppfordring til disse landene til å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis avskaffelse av alle atomvåpen.

Hvorfor nå?

Nobelkomiteen påpeker at vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. I dag har ni land til sammen over 15.000 atomvåpen. Enkelte land moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er en reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på. I januar 2017 ble den symbolske «Dommedagsklokken» stilt til to og et halvt minutt før midnatt. Det symboliserer at risikoen for atomkrig og andre globale katastrofer har økt. Den er nå nesten like høy som under den kalde krigen, ifølge forskerne som «stiller» klokka.

Nobels fredspris og atomtrusselen

Alfred Nobel nevnte nedrustning som et kriterium for fredsprisen i sitt testamente, men døde lenge før atomvåpen ble en virkelighet. Etter 2. verdenskrig har Nobelkomiteen delt ut flere fredspriser til atomnedrustningsarbeid. Her er de som har blitt anerkjent for sitt arbeid for atomnedrustning: Philip Noel-Baker (1959), Linus Pauling (1962), Eisaku Sato (1974), Andrei Sakharov (1975), Alfonso García Robles og Alva Myrdal (1982), IPPNW (1985), Joseph Rotblat og Pugwash-bevegelsen (1995), IAEA and Mohamed ElBaradei (2005) og Barack Obama (2009).

Katastrofale konsekvenser

Atomvåpen har blitt brukt to ganger i krig. I 1945 ble det sluppet atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Mer enn 200 000 døde, og mange fikk alvorlige skader. Kun ett av verdens atomvåpen kan drepe flere hundre tusen mennesker i løpet av sekunder. Enhver bruk av disse våpnene vil føre til uopprettelig skade på miljøet og gjøre det umulig for redningsarbeidere å gi humanitær hjelp. I tillegg til å drepe millioner, kan en atomkrig føre til global nedkjøling og redusert landbruksproduksjon, med stor risiko for hungersnød. Dette gjør atomvåpen til en av vår tids største humanitære utfordringer.

Relaterte temaer

Tilbake