Abiy Ahmed Ali

2019

Emmanuel Dunand / AFP / NTB scanpix

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali ble tildelt Nobels fredspris for sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

«Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring.»
Den Norske Nobelkomite, Oslo, 11. oktober 2019.

Lederskap for fred

Det første Abiy Ahmed Ali ville gjøre da han tok over som statsminister i 2018 var å jobbe for fred med Eritrea. På det tidspunktet hadde Etiopia og nabolandet Eritrea vært i konflikt i 20 år. I juni 2018 tok Abiy Ahmed en beslutning som var viktig for at det kunne bli fred: Han var villig til å gi fra seg den omstridte grensebyen Badme til Eritrea. I juli møtte han presidenten i Eritrea, og sammen signerte de en fredserklæring som skulle legge grunnlaget for et fredelig samarbeid mellom de to landene. Da den Norske Nobelkomiteen ga fredsprisen til Abiy Ahmed Ali sa de: “Komiteen håper at fredsavtalen vil bidra til en positiv utvikling for hele befolkningen både i Etiopia og i Eritrea”.

«Etiopia har aldri sett en leder som ham.»
Feyisa Lilesa, etiopisk OL-maratonløper, 23. april 2019.

Etiopia

Offisielt navn: Den føderale demokratiske republikk Etiopia Hovedstad: Addis Abeba Naboland: Eritrea, Djibouti, Somalia, Kenya, Sudan og Sør-Sudan. Befolkning: Den mest folkerike innlandsstaten i verden. Befolkningen på nær 100 millioner består av over 80 etniske grupper, hvorav Oromo og Amhara er de største.

Viktige reformer for demokrati

Allerede etter noen måneder som statsminister hadde Abiy innført flere reformer for ytringsfrihet og demokrati: Flere tusen politiske fanger fikk amnesti, og det ble slutt på pressesensur. Abiy tillot politiske grupper som før ble sett på som kriminelle. Han avsatte også ledere som var mistenkt for korrupsjon. Kvinner fikk større innflytelse i samfunnet, og halvparten av dagens regjering er kvinner. Statsministeren har lovet å avholde frie og rettferdige valg. Selv om mye arbeid fortsatt gjenstår, gir disse endringene håp for fremtiden.

Amnesti

En beslutning fra myndighetene om å frigjøre politiske fanger.

«Demokrati uten frihet er utenkelig»
Abiy Ahmed Ali, innsettelsestale, 2. april 2018.

Brobygger og god nabo

Abiy Ahmed har også forsøkt å løse konflikter mellom Etiopias naboland. Han bidro til at Eritrea og Djibouti igjen begynte å snakke sammen etter lang tid med uenighet. Videre forsøkte Abiy å løse opp en konflikt mellom Somalia og Kenya om et havområde. Abiy har også bidratt til fremskritt i fredssamtalene i Sudan-konflikten. Sommeren 2019 presenterte de to sidene i forhandlingene sammen forslag til en ny grunnlov. Dette har gitt nytt håp om fred i Sudan. I kunngjøringen av Fredsprisen roste Nobelkomiteen Abiys innsats for fred i Øst- og Nordøst-Afrika.

«Dette er gode nyheter for Afrika og for Øst-Afrika der fred er et dyrebart gode. Jeg er sikker på at det vil gi drivkraft til å oppnå fred i min region.»
Abiy Ahmed Ali, intervju med BBC etter kunngjøringen av Nobels fredspris, 11. oktober 2019.

En forsonende fredsprisvinner

Etiopia er et stort land med mer enn 100 millioner innbyggere og med mange ulike folkegrupper og språk. Mange etiopiere er på flukt i eget land. I tillegg har mange flyktet til Etiopia fra nabolandene. Abiy har forsøkt å fremme forsoning og samhold mellom folkegrupper, men fortsatt er mange oppgaver uløste. I 2018 blusset etniske motsetninger opp igjen mellom folkegruppene. Selv har Abiy bakgrunn fra flere folkegrupper. Hans far var muslimsk oromo og hans mor var ortodoks kristen amhara. Slik representerer Abiy selv noe av mangfoldet i hjemlandet.

Relaterte temaer

Tilbake