Verdens matvareprogram

2020

Verdens matvareprogram er tildelt Nobels fredspris for 2020

Verdens matvareprogram ble tildelt Nobels fredspris for dets innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

UTEN MAT, INGEN FRED

Verdens matvareprogram (WFP) ble opprettet i 1961, som et eksperiment for å se om mat effektivt kunne forsynes ut i verden gjennom FN-systemet. Det manglet ikke på steder med behov for mathjelp, og WFP tok på seg oppgaven med å sikre mat til utsatte steder i verden. Arbeidet skulle fortsette frem til den dagen slikt arbeid ikke lenger er nødvendig, og denne dagen ligger fortsatt foran oss. Matsikkerhet - å ha forutsigbar tilgang på rimelig og næringsrik mat - handler likevel om mye mer enn bare å dele ut mat. WFP hjelper også bønder med å gjøre matproduksjonen sikrere i møte med naturkatastrofer, gir barn skolemat, og gjennomfører mange andre tiltak for å sørge for god og næringsrik mat til verdens befolkning.

«Mat er den beste vaksinen mot kaos.»
David Beasley, leder, Verdens matvareprogram.

EN AKTUELL PRIS

I en verden der det produseres nok mat til alle, går likevel 690 millioner mennesker sultne til sengs hver kveld. Covid-19 har forverret situasjonen til verdens fattigste, og ifølge WFP har behovet for mathjelp har økt kraftig. Pandemien har vist viktigheten av samarbeid mellom land. WFP har vært FNs viktigste logistikk-koordinator under koronakrisen og har levert store mengder smittevernutstyr til særlig sårbare land. De har også utviklet nye metoder som gjør at folk kan unngå smitte ved utlevering av mat. Direktør for WFP, David Beasley, sier at «frem til vi har en vaksine, er mat den beste vaksinen mot kaos.»

«Sammenhengen mellom sult og væpnet konflikt utgjør en ond sirkel: Krig og konflikt kan forårsake matmangel og sult, slik sult og matmangel kan få latente motsetninger til å flamme opp og utløse voldsbruk.»
Berit Reiss-Andersen, kunngjøring av Nobels fredspris, 9. oktober 2020.0

BEKJEMPELSE AV SULT ER BEKJEMPELSE AV KRIG

Sammenhengen mellom sult og væpnet konflikt utgjør en ond sirkel: Matmangel kan utløse vold og krig, og konflikt kan føre til matmangel og sult. Det er nesten tre ganger så mange som lider av sult og underernæring i land med langvarige kriser og konflikter. Matmangel var en medvirkende årsak til flere kjente konflikter og kriger som Den franske revolusjon, Den arabiske våren og borgerkrigen i Syria. Krig gjør ofte at den lokale matproduksjonen stopper opp, og det kan være vanskelig å frakte inn mat. Maten som er tilgjengelig blir da veldig dyr. Ofte er det ikke våpen, men sult som dreper flest mennesker i en konflikt.

Matsikkerhet

Når alle mennesker til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat.

INTERNASJONALT SAMARBEID

Siden 2015 har matmangel og sult vært et økende problem. Konsekvensene av matmangel og dårlig mat er ikke bare sult, dårlig helse og krig, men ødelegger også for utdanning og jobbmuligheter. Med dette som bakgrunn understreket Nobelkomiteen behovet for internasjonalt samarbeid og økonomisk støtte til WFP og andre hjelpeorganisasjoner. Verdens matvareprogram mobiliserer alle FNs 193 medlemsland i kampen for global matsikkerhet. Med sitt verdensomspennende arbeid bidrar WFP til “nasjonenes forbrødring”, ett av kriteriene for Fredsprisen som Alfred Nobel viste til i sitt testamente.

«Det er umulig å bygge fred på tomme mager.»
John Boyd Orr, Nobels fredspris 1949.
«Den mest avgjørende faktoren for sosial rettferdighet er tilstrekkelig mat for hele menneskeheten.»
Norman Borlaug, Nobelforedraget, 11. desember 1970.

Relaterte temaer

Tilbake